Er måten det blir tilrettelagt for læring innenfor dagens utdanningssystem foreldet? Og hva skal vi gjøre innenfor utdanningssystemet for å holde tritt med den digitale utviklingen? Hva gjør vi når N-generasjonen kommer i videregående og på universitetene?
Arne Krokan skriver på sin blogg (26.01.2012) om at mange institusjoner i samfunnet opplever en konflikt mellom den «gamle» måten å gjøre jobben på, og en manglende fornying av prosesser og arbeidsformer. Som et eksempel på noen som har tatt inn over den nye digitale tidsalderen, og som har funnet ut at framtiden ikke er ved universitetet, skriver Krokan om Sebastian Thrun som var professor i kunstig intelligens ved Stanford. Sammen med Peter Norvig i Google har han skapt et åpent studietilbud i artificial intelligence (AI) ved Stanford som er blitt tatt av 160 000 studenter, flere enn alle andre professorer i AI i hele verden utdanner til sammen. Thrun og andre som arbeider med læring har skjønt at vi står oppe i et paradigmeskifte. Vi kommer til å lære på helt andre måter enn tidligere og det må vi begynne å utnytte jo før jo bedre.
Arne Krokan referer i sin bok Den digitale økonomien (s.44) til Don Tapscott (Tapscott, 1998, 2008) og Marc Prensky (Prensky, 2001) sine beskrivelser av den nye generasjonen ungdommer som vokser opp. Tapscott kaller dem for n-generasjonen, n for nettsamfunn, mens Prenskykaller dem digital natives, i motsetning til digital immigrants. Professor Wim Veen ved Delft university of technology (Veen, 2006) kaller dem for homo zappiens. Disse hevder at denne generasjonen lærer på en helt annen måte enn man gjorde tidligere. Dette er generasjonen som har vokst opp med digitale verktøy og som vet hvordan de skal utnytte teknologien. Tapscott lister opp åtte områder der han ser endringer i hvordan N-Generasjonen lærer i forhold til hvordan vi andre lærer;
-
From linear to hypermedia learning
-
From instruction to construction and discovery
-
From teacher-centered to learner-centered education
-
From absorbing material to learning how to navigate and how to learn
-
From school to lifelong learning
-
From one-size-fits-all to customized learning
-
From learning as torture to learning as fun
-
From teacher as transmitter to teacher as facilitator (Tapscott, 1998).
Blogger Lisa Stornes skriver også om utfordringer knytte til bruk av IKT i undervisningen i sin blogg. Hun problematiserer også disse påstandene om n-generasjonen. Hun viser til flere undersøker som går imot den oppfatningen at de digitale innfødte er de mest kompetente nettbrukerne. Selv om den yngre generasjonen er fortrolig med bruk av pc og Internett, så bruker de kun de mest grunnleggende søkeverktøy og besitter ikke de kritiske og analytiske ferdighetene til å vurdere den informasjonen som de finner på nettet. Med dette som bakgrunn vil jeg hevde fronesis må vektlegges i framtidens skole. Fronesis vil jeg sette i sammenhengen med kildekritikk, evne til å finne de interessante kildene på nettet og evne til å søke ny kunnskap. Bernt Gustavsson (2000) skriver i sin bok Kunskapsfilosofi: tre kunskapsformer i historisk belysning om episteme, techne og fronesis. Episteme kommer fra gresk og betyr, vitenskap, viten, kunnskap. Disse begrepene er knyttet til ulike kunnskapsgrunnlag om hvordan kan man skiller sikker viten fra tro. Man kan finne sporene til disse kunnskapsformene i filosofiske tekster fra Platon og Aristoteles og fram til i dag. Bernt Gustavsson (2000) kaller Episteme for den teoretisk-vitenskaplige kunnskap, techne for praktisk-produktiv kunnskap, og fronesis for praktisk klokskap. I dag vektlegger det norske utdanningssystemet i alt for høy grad Episteme. For at man skal klare å tilpasse systemet til n-generasjonen må man legge mer vekt på fronesis. I dag er det svært enkelt å være Wikismart. Krokan (2012, s. 187) beskriver begrepet Wikismart som en variant av street smart. Metaforen henspiller både på at informasjonen er lett tilgjengelig på Wikipedia, og at mange benytter dette i sosiale situasjoner der de har behov for å he ne viss innsikt i et emne, noe som kan ses som en slags digital parallell til streetsmart. Dette gjelder også for n-generasjonen som er vokst opp med hypertekst, ikke bøker og aviser i papir. Skal man få en hensiktsmessig skole og utdanning i framtiden må man se på hvilke digitale ressurser sitter inne med og tilpasse utdanningen i forhold til det, man må også se på hvilken kompetanse arbeidslivet og samfunnet trenger i sin helhet – praktisk klokskap.
knutkvaran 