Deling på nett – havner vi på luksusfellen?

Vil Facebook gründer Mark Zuckerberg  bli nødt til å ta inn over seg at vekst har begrensninger?

Dette er et temaet Paul Boutin skriver om i Technology review, published by MIT, i januar/februar i år.Boutin er blant annet skribent for New York Times og bidragsyter til Wired, Boutin skriver i sin tekst  om loven i forhold til deling på nett. Han bruker Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg sitt utsagn om at hvert år, i overskuelig fremtid, vil mengden av informasjon du deler på nettet dobles. Denne loven sies å være matematisk avledet fra data i Facebook. Loven er også modellert ut fra Gordon Moores lov, som ble unnfanget av PC-prosessor pioner i 1965. Moore hevdet at det annethvert år ville bli mulig med dobbelt så mange transistorer montert på en chip, slik at prosessorkraft ble billigere.

I sin tekst skriver Boutin om flere banebrytende egenskaper som har blitt utviklet av Facebook slik som ”Like” knappen. Denne oppgraderingen til Open Grap (se «You Are Ad,» mai/juni 2011) har vært et viktig bidrag av ”Facebook” i forhold til friksjonsfri deling. En annen fremtredende implementering er musikk-streaming tjeneste Spotify, der man nå automatisk kan legge til detaljer på Facebook om hver sang man hører. I de to første månedene av friksjonsfri-deling ble mer enn 1,5 milliarder «listens» delt gjennom Spotify og andre apps.

Bekymringer for personvernet er imidlertid et stadig tilbakevendende tema i samfunnsdebatten, blant annet i kjølevannet av at Facebook og andre sosiale media blir i stand til å innta og behandle mer av våre personlige data. Vår trang til å dele ser imidlertid ut til å vunnet så langt. Potensialet med GPS-utstyrte mobiltelefoner for til en hver tid å kunne angi vår plassering er en ny utfordring for personvernet. Hva skjer hvis vi får en annen politisk ledelse med andre idealer, enn dagens demokrati?

Boutin problematisere i sin tekst hvor langt utviklingen kan gå i forhold til informasjonsdeling på nett. Har Zuckerberg rett? Hvor mye informasjon om våre venner klarer vi å ta inn over oss? Uansett hvor gode de sosiale mediene organisere informasjonen om våre vennet og hvor delikat der legger dem fram for oss, så har vi bare et visst antall timer i døgnet til å følge med. I dag er loven om sosial deling en nyttig måte å tenke på fremveksten av sosiale databehandling, men til slutt, vil virkeligheten gjør den foreldet?

Denne tematikken er også noen Arne Krokan berører i boka den Digitale økonomien, tematiser som nettverkseffekter. Dette illustrerer Krokan med et tenkt eksempel med oppfinnelsen av en ny type mobilt nettverk. Han bruker et eksempel der man finner opp en nye type mobiltelefon nettverk. I startfasen av prosjektet selges ti telefoner og ti abonnementer. Hvordan påvirker så salget av den ellevte enheten økonomien i dette prosjektet? Kostnadene for drifting av mobilnettverket øker ingen ting. Hvor mye øker så trafikken? Man vil kanskje i utgangspunktet tenke 10% med én abonnent til.  Svaret er mer enn 10% i og med at de gamle abonnentene nå vil ha en mer å ringe til. Det er en forutsetning her at alle ringer hverandre. Dette kaller Krokan for nettverseffekt (Krokan, 2010, s. 50-51).

Er det noe problem nettverkseffekter i en ny digital økonomi?

Det finnes mange etiske utfordringer knyttet til delingen av personlig informasjon på nettet, men akkurat i denne teksten fokuserer jeg på reklamemuligheter knyttet til sosiale media som Facebook og nettbutikker som Amazon. Kanskje har du allerede lagt merke til forslagene om å kjøpe andre bøker og CD-er når du handler i Amazone, og hvorfor får du de se det utvalget av reklamer som du gjør i Facebook? Dette er et resultater av hva du har kjøpt tidligere og den informasjonen du har lagt ut om deg selv på nettet. Før du neste gang inviterer inn en ”venn” til Linkedin eller Facebook bør du kanskje også reflektere over nettverkseffekten. Eller trenger du det? Det koster jo ingen ting å melde seg inn. Kanskje er det ikke så ille med en  målrettet annonsering? Det kan jo også være fordelaktig både for meg, og annonsør, at de annonsene som kommer i min retning faktisk er annonser for produkter som jeg kan interesser meg. Heller det enn avisenes annonsebillag med ”hummer og kanari”, som ikke interesserer meg. Utfordringene med dette kan vi imidlertid få et glimt av på Luksusfellen, der vi ser hvor lett det er å bli ledet ut i fristelsen. Tenk på det før du trykker ”like” neste gang… Er jeg for eller mot? Jeg er agnostiker.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Deling på nett – havner vi på luksusfellen?

  1. Her var mange interessante poenger, og koblingen til Luksusfellen skaper oppmerksomhet rundt temaet. Bra grep! Og det er tankevekkende. Blir forbrukerpresset større når nettverkseffekter utnyttes på virkelig smarte måter og når effektene av å lage annonser på grunnlag av den sosiale grafen blir enda mer vanlig enn i dag? Annonsene du får på en gjennomsnittlig norsk nettavis er jo ikke akkurat av det «smarte» slaget. Der er det visst gammeldags demografisk segmentering som gjelder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s