Monthly Archives: oktober 2012

“CONTENT IS KING” – men det skal ikke koste oss noe

– Du kan ikke betale husleia de med å poste videoer på You Tube. Dette er et utsagn fra en amerikansk mediemogul fra 1994. En annen skrev i 1996: – For at internett skal vokse, må innholdsleverandørene bli betalt. Begge sa: – Content is King. Problemet er at innholdsleverandører, eller opphavsmenn, fremdeles ikke aner hvordan de skal tjene penger i den digitale økonomien.

I 1996 skrev Bill Gates et essay[1] under tittelen ”Content is King”. Gates hadde mange refleksjoner om digital økonomi, som ennå i dag er gyldige:: ”For the internet to thrive, content providers must be paid for their work.” Opphavsmenn, fra programvareutviklere, aviser, til forfattere og komponister, kjenner det på pungen at det er blitt stadig verre å få betalt for arbeidet sitt. Ikke engang de mektige opphavsrettslovene som gjelder internasjonalt, greier å hamle opp med den digitale utvikling.

Kan de ikke bare tjene penger på en annen måte da? – Bruk You Tube, publiser selv! Mediemogulen Sumner Redstone, eieren av bl a Viacom og CBS er en krystallklar forsvarer av opphavsretten i den digitale økonomien. I en tale i 2007 [3] sa hadde han dette direkte forsvaret av dagens opphavsmenn: “Think about it: You cannot pay the rent posting videos on You Tube…And most aspiring novelists do not aspire to self-publish. You cannot make it as a musician , you can’t make it as a filmmaker or a writer without…effective and enforced copyright legislation.”

Forstår brukerne av innhold, at innholdsproduksjon har en kostnad, og at noen eier det produktet de forventer å få konsumere?

Arne Krokan (2010) skriver i sin bok Den digitale økonomien at det i det digitale nettsamfunnet har vokst frem en nye økonomi. Dette er en blandingsøkonomi, der tjenester fra industrisamfunnet brukes side om side med nye digitale tjenester (Krokan, 2010: 16). Krokan skriver at økonomi tradisjonelt har vært et fag som har handlet om hvordan knappe verdier i et samfunn, og at dette har dreid seg om fysiske varer, som gull, diamanter eller landområder, eller det har vært tjenester (2012: 18).  Videre skriver Krokan at Marc Uri Porat (1977) på slutten av 1970-tallet viste hvordan verdiskapingen i samfunnet var i ferd med å skifte fra industri- til informasjonsøkonomi. Den digitale økonomien kan ses som en forlengelse av det som er kalt informasjonsøkonomi. ”Den er bitsens økonomi, en økonomi der fysiske ting er fraværende og der det tradisjonelle arbeidet i stadig større grad blir erstattet av selvbetjente tjenester på nett, av bits” (Ibid: 23). Det betyr igjen at forretningsutvikling og forretningsmodeller for en stor del vil være forskjellig i forhold til industri- og informasjonsøkonomi, og at forfattere og komponister står overfor nye utfordringer i forhold til å kunne leve av sine åndsverk.

Det er ingen tvil om at det har blitt økte utfordringer med å kunne tjene penger på opphavsrett til bøker og musikk i et samfunn der man kan laste ned musikk fra Internett uten å betale for den f.eks fra theopiratbay.se eller man kan kopiere en digital som en venn eier. Før kunne man også låne den fysiske boka, men da var det slik at bare en person kunne lese boka. Nå kan man kopiere boka slik at flere kan lese den samtidig. Da er det jo ikke så vanskelig å ”låne” bort en bok. Men hva da med forfatteren av boka? Hvordan kan man tjene penger som forfatter, hvis det er så enkelt å kopiere boka videre? Man har prøvd ulike måter å unngå dette på ved å innføre kopisperrer og ved låse musikk og bøker til ulike programmer og filformater, men det er alltid et smart hode der ute på nettet som klarer å bryte disse sperrene og som raskt sørger for å spre framgangsmåten på hvordan man gjør dette.

Det avgjørende paradokset er at starten på Internett, midten på 1990-tallet, ikke ga oss noen forretningsmodeller som har vært holdbare.

Problemstillingen koker ned til å finne nye forretningsmodeller, og det kan hende at vi ser konturene av dem nå, f eks strømningtjenester som Spotify. I musikkbransjen har vi klare eksempler på viktigheten av å ha gode forretningsmodeller. Men hvordan har musikkbransjen taklet konkurransen og har bransjen taklet endringen?
Krokan skriver i boken “Den digitale økonomien” om utviklingen av forretningsmodeller og nye tjenester, og hvordan vi skal skape samspill mellom teknologiutvikling og sosiale prosesser. (Krokan, 2010: 180) I oppgaven skal vi gå dypere i hva forretningsmodeller er, hvorfor det er viktig å ha gode, utviklede forretningsmodeller og hvordan vi benytter oss av dem. I oppgaven ønsker vi å diskutere ”Hva opphavsmenn (komponister og forfatter) må  ta hensyn til i dag, hvis de ønske å tjene penger på sitt åndsarbeid i den digitale økonomien? Og hvilken forretningsmodell bør de velge?” – altså hva skal leveres, til hvem, hvordan og hva med pengestrømmen? Er forretningsmodellene i musikkbransjen så utviklet at de tåler endringen som har skjedd og endringer som også vil skje i fremtiden?
Hvordan posisjonerer vi oss i forhold til konkurrenter hvis vi ikke har forretningsmodeller?
Hvordan skal vi klare å utvikle forretningsmodell som vil gi økt verdiskapning på dette området? Hvilken strategi skal benyttes for å komme dit vi ønsker? I en digital verden som vi lever i vil rettighetsspørsmålet være sentralt når vi skal diskutere nye forretningsmodeller. Hvilke rettigheter skal opphavsmenn ha for musikk eller videoer som er delt på nettet? Kan vi kreve å få noe tilbake i en verden der vi deler i skyen?
Er commodities en utfordring for opphavsmenn i musikkbransjen? Hva skal vi gjøre for at kundene skal benytte den ene tjenesten vs den andre. Har det noe å si for meg som forbruker hvor musikken kommer fra så lenge den låten jeg ønsker å høre blir spilt.


[1] Content is King – Bill Gates 3.1.1996 Essay publisert på Microsofts sider, arkivert av web.archive.org.
[2] Se bl a talen “Copyright is Even More Right in the Digital Age” fra 22.8.2006
http://www.tvworldwide.com/showclip.cfm?ID=7266&clip=2
Og Foredrag ved Boston University School of Law and College of Communication 18.9.2007. http://www.bu.edu/buniverse/view/?v=a0R7b5b
[3] Keynote tale til Dow Jones’ og Nielsens Media and Money Conference i New York November 2007, referert i Forbes.com

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Utdanning i det digitale samfunnet – på tide å gjenfinne fronesis?

Er måten det blir tilrettelagt for læring innenfor dagens utdanningssystem foreldet? Og hva skal vi gjøre innenfor utdanningssystemet for å holde tritt med den digitale utviklingen? Hva gjør vi når N-generasjonen kommer i videregående og på universitetene?

Arne Krokan skriver på sin blogg (26.01.2012) om at mange institusjoner i samfunnet opplever en konflikt mellom den «gamle» måten å gjøre jobben på, og en manglende fornying av prosesser og arbeidsformer. Som et eksempel på noen som har tatt inn over den nye digitale tidsalderen, og som har funnet ut at framtiden ikke er ved universitetet, skriver Krokan om Sebastian Thrun som var professor i kunstig intelligens ved Stanford. Sammen med Peter Norvig i Google har han skapt et åpent studietilbud i artificial intelligence (AI) ved Stanford som er blitt tatt av 160 000 studenter, flere enn alle andre professorer i AI i hele verden utdanner til sammen. Thrun og andre som arbeider med læring har skjønt at vi står oppe i et paradigmeskifte. Vi kommer til å lære på helt andre måter enn tidligere og det må vi begynne å utnytte jo før jo bedre.

Arne Krokan referer i sin bok Den digitale økonomien (s.44) til Don Tapscott (Tapscott, 1998, 2008) og Marc Prensky (Prensky, 2001) sine beskrivelser av den nye generasjonen ungdommer som vokser opp. Tapscott kaller dem for n-generasjonen, n for nettsamfunn, mens Prenskykaller dem digital natives, i motsetning til digital immigrants. Professor Wim Veen ved Delft university of technology (Veen, 2006) kaller dem for homo zappiens. Disse hevder at denne generasjonen lærer på en helt annen måte enn man gjorde tidligere. Dette er generasjonen som har vokst opp med digitale verktøy og som vet hvordan de skal utnytte teknologien. Tapscott lister opp åtte områder der han ser endringer i hvordan N-Generasjonen lærer i forhold til hvordan vi andre lærer;

  • From linear to hypermedia learning
  • From instruction to construction and discovery
  • From teacher-centered to learner-centered education
  • From absorbing material to learning how to navigate and how to learn
  • From school to lifelong learning
  • From one-size-fits-all to customized learning
  • From learning as torture to learning as fun
  • From teacher as transmitter to teacher as facilitator (Tapscott, 1998).

Blogger Lisa Stornes skriver også om utfordringer knytte til bruk av IKT i undervisningen i sin blogg. Hun problematiserer også disse påstandene om n-generasjonen. Hun viser til flere undersøker som går imot den oppfatningen at de digitale innfødte er de mest kompetente nettbrukerne. Selv om den yngre generasjonen er fortrolig med bruk av pc og Internett, så bruker de kun de mest grunnleggende søkeverktøy og besitter ikke de kritiske og analytiske ferdighetene til å vurdere den informasjonen som de finner på nettet. Med dette som bakgrunn vil jeg hevde fronesis må vektlegges i framtidens skole. Fronesis vil jeg sette i sammenhengen med kildekritikk, evne til å finne de interessante kildene på nettet og evne til å søke ny kunnskap. Bernt Gustavsson (2000) skriver i sin bok Kunskapsfilosofi: tre kunskapsformer i historisk belysning om episteme, techne og fronesis. Episteme kommer fra gresk og betyr, vitenskap, viten, kunnskap. Disse begrepene er knyttet til ulike kunnskapsgrunnlag om hvordan kan man skiller sikker viten fra tro. Man kan finne sporene til disse kunnskapsformene i filosofiske tekster fra Platon og Aristoteles og fram til i dag. Bernt Gustavsson (2000) kaller Episteme for den teoretisk-vitenskaplige kunnskap, techne for praktisk-produktiv kunnskap, og fronesis for praktisk klokskap. I dag vektlegger det norske utdanningssystemet i alt for høy grad Episteme. For at man skal klare å tilpasse systemet til n-generasjonen må man legge mer vekt på fronesis. I dag er det svært enkelt å være Wikismart. Krokan (2012, s. 187) beskriver begrepet Wikismart som en variant av street smart. Metaforen henspiller både på at informasjonen er lett tilgjengelig på Wikipedia, og at mange benytter dette i sosiale situasjoner der de har behov for å he ne viss innsikt i et emne, noe som kan ses som en slags digital parallell til streetsmart. Dette gjelder også for n-generasjonen som er vokst opp med hypertekst, ikke bøker og aviser i papir. Skal man få en hensiktsmessig skole og utdanning i framtiden må man se på hvilke digitale ressurser sitter inne med og tilpasse utdanningen i forhold til det, man må også se på hvilken kompetanse arbeidslivet og samfunnet trenger i sin helhet – praktisk klokskap.

Legg igjen en kommentar

Filed under Sos6501

Deling på nett – havner vi på luksusfellen?

Vil Facebook gründer Mark Zuckerberg  bli nødt til å ta inn over seg at vekst har begrensninger?

Dette er et temaet Paul Boutin skriver om i Technology review, published by MIT, i januar/februar i år.Boutin er blant annet skribent for New York Times og bidragsyter til Wired, Boutin skriver i sin tekst  om loven i forhold til deling på nett. Han bruker Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg sitt utsagn om at hvert år, i overskuelig fremtid, vil mengden av informasjon du deler på nettet dobles. Denne loven sies å være matematisk avledet fra data i Facebook. Loven er også modellert ut fra Gordon Moores lov, som ble unnfanget av PC-prosessor pioner i 1965. Moore hevdet at det annethvert år ville bli mulig med dobbelt så mange transistorer montert på en chip, slik at prosessorkraft ble billigere.

I sin tekst skriver Boutin om flere banebrytende egenskaper som har blitt utviklet av Facebook slik som ”Like” knappen. Denne oppgraderingen til Open Grap (se «You Are Ad,» mai/juni 2011) har vært et viktig bidrag av ”Facebook” i forhold til friksjonsfri deling. En annen fremtredende implementering er musikk-streaming tjeneste Spotify, der man nå automatisk kan legge til detaljer på Facebook om hver sang man hører. I de to første månedene av friksjonsfri-deling ble mer enn 1,5 milliarder «listens» delt gjennom Spotify og andre apps.

Bekymringer for personvernet er imidlertid et stadig tilbakevendende tema i samfunnsdebatten, blant annet i kjølevannet av at Facebook og andre sosiale media blir i stand til å innta og behandle mer av våre personlige data. Vår trang til å dele ser imidlertid ut til å vunnet så langt. Potensialet med GPS-utstyrte mobiltelefoner for til en hver tid å kunne angi vår plassering er en ny utfordring for personvernet. Hva skjer hvis vi får en annen politisk ledelse med andre idealer, enn dagens demokrati?

Boutin problematisere i sin tekst hvor langt utviklingen kan gå i forhold til informasjonsdeling på nett. Har Zuckerberg rett? Hvor mye informasjon om våre venner klarer vi å ta inn over oss? Uansett hvor gode de sosiale mediene organisere informasjonen om våre vennet og hvor delikat der legger dem fram for oss, så har vi bare et visst antall timer i døgnet til å følge med. I dag er loven om sosial deling en nyttig måte å tenke på fremveksten av sosiale databehandling, men til slutt, vil virkeligheten gjør den foreldet?

Denne tematikken er også noen Arne Krokan berører i boka den Digitale økonomien, tematiser som nettverkseffekter. Dette illustrerer Krokan med et tenkt eksempel med oppfinnelsen av en ny type mobilt nettverk. Han bruker et eksempel der man finner opp en nye type mobiltelefon nettverk. I startfasen av prosjektet selges ti telefoner og ti abonnementer. Hvordan påvirker så salget av den ellevte enheten økonomien i dette prosjektet? Kostnadene for drifting av mobilnettverket øker ingen ting. Hvor mye øker så trafikken? Man vil kanskje i utgangspunktet tenke 10% med én abonnent til.  Svaret er mer enn 10% i og med at de gamle abonnentene nå vil ha en mer å ringe til. Det er en forutsetning her at alle ringer hverandre. Dette kaller Krokan for nettverseffekt (Krokan, 2010, s. 50-51).

Er det noe problem nettverkseffekter i en ny digital økonomi?

Det finnes mange etiske utfordringer knyttet til delingen av personlig informasjon på nettet, men akkurat i denne teksten fokuserer jeg på reklamemuligheter knyttet til sosiale media som Facebook og nettbutikker som Amazon. Kanskje har du allerede lagt merke til forslagene om å kjøpe andre bøker og CD-er når du handler i Amazone, og hvorfor får du de se det utvalget av reklamer som du gjør i Facebook? Dette er et resultater av hva du har kjøpt tidligere og den informasjonen du har lagt ut om deg selv på nettet. Før du neste gang inviterer inn en ”venn” til Linkedin eller Facebook bør du kanskje også reflektere over nettverkseffekten. Eller trenger du det? Det koster jo ingen ting å melde seg inn. Kanskje er det ikke så ille med en  målrettet annonsering? Det kan jo også være fordelaktig både for meg, og annonsør, at de annonsene som kommer i min retning faktisk er annonser for produkter som jeg kan interesser meg. Heller det enn avisenes annonsebillag med ”hummer og kanari”, som ikke interesserer meg. Utfordringene med dette kan vi imidlertid få et glimt av på Luksusfellen, der vi ser hvor lett det er å bli ledet ut i fristelsen. Tenk på det før du trykker ”like” neste gang… Er jeg for eller mot? Jeg er agnostiker.

1 kommentar

Filed under Uncategorized