Tag Archives: Observatørene

Fedre

Juli og august har blitt dæm mest populære månan å få barn i. Årsaken kainn vårrå at barn som e født etter 31. august risikere å veint i to år før dæm har rett te barnehageplass, nå som  e krise for ferieavviklinga på St. Olavs.

Hoggern

Men det e jo helt perfekt for oss fedre, for da blir det pappapermisjon te våren, sånn som æ har hatt i år. Og våren e jo ei perfekt tid fer å få gjort uinna en del ting i hagen og te å få gjort oppussinga som må gjøres på huset.

Far min va ein av dæm førstan som trilla barnevogn på Steinkjer. Det va med dein eildste bror min i 1951. Fedre koinn gå ved sia av vogna og hjelp te i oppoverbakkan, men det va itj brukelig på dein tia at mainnfolka trilla alein. Far min starta forsiktig fram og tebake i gasc0008d1d6ta, så utvida hainn med ein liten runde, før hainn våga sæ ned i by´n. Det vakt oppsikt og beundring hos nabokonan. Æ kain sjå for mæ kolles mainnfolkan smøyg sæ roint på gatan på Tyholt, Lade og opp i Blomsterby´n med hattn´ godt ned i painna og kraven på frakken brætta opp, mens dæm kjeint på følelsen av å vårrå dein første mainn i nabolage som va ute å trilla. Ein kriblanes speinning, men med eit sug av angst i  magan. Ka villa nabokailln sei?

IMG_0736

No har vi kommi litt længer, men har dåkk lagt merke te at meinn trille med ei hånd?

E det for å skap litt distanse? Ja, æ e ute å trille, men æ e fortsatt uavhengig. Eller kjæm det fra bilkjøringa? Dæm tøffeste sjåføran har alltid bærre ei hånd på rattet! Eiller e det fordi vi har så lange fota?  Du sjer sjelden mødre som trille med ei hånd? Kanskje e dæm så sliten at dæm e nødt te å læn sæ på vogna med bægge heinnern?

Nånn mainfolk, sånn som ein av Norges rikeste investorer Jan Haudemann-Andersen, har itj fått med sæ dein revolusjonen som har skjedd sia far min begynt å kjør barnevogn på Steinkjer på 50-tallet. Hainn klart i høst å provoser på seg likestillingsminister Lysbakken og en stor del ainner med sin uttalelse te E24 i høst. Mens Lysbakken ønske offentlig arrangerte trillegruppa der fedre kain møtes og del erfaringa når dæm har pappaperm, spør Haudemann- Andersen: «Hvilken kvinne ønsker seg en myk mann, en som tar pappaperm?» Andersen sei at hainn itj like å sjå meinn trill barnevogn. Trebarnsfaren som snart veinte sitt fjerde barn, med dein profilerte fiolinisten, ekskjæresten te Kronprinsæssa og motedronninga Marthe Krogh, sei te E24 at ”en fødsel er fantastisk og det er naturlig for meg å være med på den, men jeg prøver alltid å få tid til en tur på kontoret, også på fødselsdagen”. Ifølge Haudemann-Andersen e det heiller itj vanlig å ta ut pappaperm i hains kretsa, og hainn syns det e underlig hvis ansatte vælge ein sånn løising.

barnevognSiden vi slapp så billig unna fødselen har vi meinn funne opp fleir spesialvogna sånn at vi å kain bli ordentlig sliten; joggevogna og sykkelvogna. Joggevogna kjæm med tre hjul, skivebrems og knastedækk. Klar for offroadvirksomhet. Dåkk har kanskje sjett dem? Fedran i kondomdrakt som drar forbi dåkk opp på Lian, i fuill fart inn i Bymarka med ein livredd pode foran i vogna. Eiller med glinsandes pulsklokka med GPS, sykkeldrakt og fancy solbrilla på dempa offroadsykla, mens dein lille bak i sykkelvogna sprutes ned av grus roindt Jonsvatnet. Om vinteren søv ungen i pulken, i en sky av fluropulver når far med høy fare for å pådra sæ hjerteflimmer pærse som før opp Grønlia og rundt Skjelbreia. Snart blir det ein egen øvelse i Birken. 5,6 mil med pulk.pulk

Ainner late som om ailt e som før med å lag plata. No e det inn å lag barneplata i Trondheim. Aill som studert musikk på midten av 90-tallet lage barnemusikk no. Rasmus Rode, Jovan Pavlovic, Trondheim Sinfonietta, og Klaus Joackim Sonstad. På Øra studio, på kaia, der nomineres og vinn hain Jostein Andsnes Spellemainsprisa fer bæste barneplate gang på gang. Te å med på Værdal lage dæm barneplata. Når main itj længer for lov te å spæll rock, må main finn på nå så at kona syns det er greit at mainn fær på baindrommet om kveillan.

Når vi itj spring rundt i marka med ettåringen eller lage plata, så går vi på Zitrus lekeland i parkeringshuset på Solsiden, eller på Leo´s Lekeland på Tiller. 115 krona for poden, 40 krona for oss sjøl og 20 krona for kaffen. Ein lav pris for deinn vakre drømmen om å kuinn læs ei heil avis i fred og ro, mens poden sjølaktivisere sæ med aill dæm flotte leikeapparatan.  Ein vakker drøm, som blir knust kvar gang. Snart legg du i hoppeslottet med ein hylandes smårolling som akkurat har fått ein nyvunnen kamerat – i høvve. Av og te kainn mainn rækk å få ein følels av ro, og det e farlig. Når mainn har barn e følels av ro sjelden bra. Det er som regel da det skjer; ungen din på toppen av lekestativet står klar te å fly ut som en føggel. Eiller enda vær: Det går opp for dæ at du glømt å spør minstejenta om hu skoill på do. Du har som vanlig itj tatt med nå skiftetøy. Mødre har alltid med skiftetøy. Æ lure på om det e nå genetisk? Men bærsjlukta i bilen heim e ein lav pris å betal for at mainn fikk læst sportsbilaget i Adressa.

DSC03907Før kuinn mainn trækk sæ litt tebake med avisa og pipa og kvil sæ litt på laurbæran etter at mainn hadd utført produksjonsjobben. No ska vi vårrå viktig fer barne heile tia. Vi har fått 12 uka fedrekvote, og meir ska det bli. Sjøl har æ første gang hatt 4 uka, neste gang 6 og så 10 uka.  Koffer har vi fått forlængelsen? Fordi at vi syns det e viktig at det tidlig etableres god kontakt mellom far og barn, og at fedran ska ha samme omsorgsansvar som mor. Men e det det som skjer? Nei da, mens far har pappapermisjon, tar mor ut feri, og familien reise te Thailand eller Gran Canaria. Der ligg far på stranda, mens mor tar seg av rutinan sånn som heim.

 – Vi meinn kainn gjærn få barn bærre ailt bli som før.

Dette kåseriet ble skrevet til forestillingen “Trondheim 2011″ med Observatørene 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under kåseri

Gran Canaria

Dette kåseriet ble skrev til forestillingen “Trondheim 2011″ med Observatørene 

I Trondheim e det mørkt, og sprængkaldt, så vi fer te Syden. Det e næsten billiger å reis te syden einn å vårrå heim med de strømprisan som har vært de siste vinteran. I 2011 økt reisesalget med 20 prosent fra Trondheim. Vi trøndera e heilt vill ætter å kom oss te det som av ein eiller ainna merkelig gruinn kailles Syden. Til og med i jula bytte vi ut Nisselue med palmesus. Æ og familien min dro te Gran Canaria 1. juledag 201o. For første gang på pakketur med ”all included” og bamseklubb. Før va det bærre pensjonistan som dro te Gran Canaria, aill vi ainneran backpacka te Malta, India og Afrika, men no føle æ at det går an å snakk høgt om at main har vært på Gran Canaria igjen, men det mulig at det bærre e ett aldringstegn?

IMG_0684Men i såfaill e itj det bærre æ som begynne å bli gammel. Trondheimssolistan, RBK og Henning Sommero drar dit. Og aill homsan drar te egen nakenstrand på Playa del Ingles  og for å besøk Yumbo Centret. Et av de største homsemekka i Europa. Også Bjørn Lyng fra Leksvik dro å dit, men hain lå itj bærre på strainna sånn som oss ainneran.

Hain bygd opp Timeshare anlegget Amfi-del mar, DSC02565som til og med har strand med importert sand fra Karibien. Det e der RBK bor når dæm starte oppkjøringa te sesongen. Dæm træng vel det dæm som jobbe så hardt minst halve året. Til sammen drar over 250.000 nordmenn te Gran Canaria hvert år.

Å reise te Gran Canaria e litt som å dra på fjellet i Norge, bortsett fra at du itj træng å slit dæ opp et fjell. Men akkurat som på fjellet, så hilse aill Nordmeinn på hverandre. Her i Norge går vi omveier på butikken, hvis vi ser en nabo, mens på Gran Canaria hilse vi på aille Nordmeinn vi ikke kjenner. Det e utrolig kor trivelig vi blir bærre vi får litt sol på de vinterbleke fjæsan vårres. Vi møtes roint VG stativet. Avisa har et eget trykkeri på Gran Canaria som bare benytte solcelleenergi i produksjonen. Tænk det. Ved siden av VG i avisstativet står Se & Hør, så slipp vi å gå glipp av nåka av det som skjer hjæmm, og så  har vi masse å prat om med aille dæm nye norske bekjentskapan vi møte. Det er utrolig kor interessant det bli med nyheta fra Norge, bare main ska være ei uke i utlandet. Sammen med VG lægg vi Freia firkløver, brunost, Toro rømmegrøt og ailt ainna vi træng før vi rusle rolig tilbake te ”All included” lunsjen på hotellet. Lunsjen e litt som å vårrå på korpstur, med 80 unga som spreng fram å te bake mellom bordan å forsyne sæ med is fra buffeten.

DSC02551På kveillen kaste far sæ ut i Lysløypa, sammen med nyvunni vænna fra Vestlandet. Vi starte kvelden med Fotbaill på Naboen, der sitt vi på samme bord som vokalisten i Ole Ivars og hælse på aill dæm som e her kvart år te samme tid. IMG_0665Ætter kampen følge vi lysløypa videre te Ola Nordmann og så te Svalbard kor dæm samman som satt på Naboen no sett.

Ætter ei IMG_0661stoinn går vi forbi plakaten om det kommende Lill-Babs showet og bort til Nye Trollstua. Restaurangen med det lille ekstra, før vi

IMG_0657

avslutte kveillen på Sosialkontoret.

 

Dæm ainner ksosialkontoretaran betale itj for kvart glass dæm kjøpe, I lysløypa e det sånn at main skriv opp på bok, og så betale mainn før mainn reise heim te vinternorge.

 

De sofistikehomostrandrte KanariTrønderan drar te Puerto Rico eller den pittoreske fiskelandsby´n Mogan, mens æ dro til Playa Ingles kor æ mått tramp mæ forbi fem kilometer med nakne mannfolk før æ fant ein plass kor æ kuinn behold badebuksa på. 320 soldager i året har gjort stranda te eit mekka for kvite forfrosne tyske og britiske mainnerompa

IMG_0678Når rompan itj ligg på Playa Ingles danse dæm på Yumbo-senteret som har 50 homseklubber. Her er det så my folk i drag at Lady Gaga, lett villa ha forsvunne i mængden. Her e det bamseklubb med Glory Hole og ailt du trøng for ei interessant natt på by´n. Sjøl va e meir  interessert i bamseklubben på hotellet, einn dæm på Yumbo-senteret.

Kona sa det va første gangen på 8 år at hu fikk læst ei heil bok i ferien. På bamseklubben møtt femåringen Sandra fra Sjetnemarka og fikk sin første forelskelse. Ennå snakke han om hu, og spør om når vi kan kjør til Sjetnemarka igjen. Størstejenta traff Cora fra Bergen, som i følge dattera vår kom fra et ainna land siden hun snakka så rart. Heldigvis kan dattera vår snakk aill språk.

Bamseklubb i ferien har komme for å bli i vår familie. Og snart e vi nok tebake på Gran Canaria, der det e itjnå å sjå som itj før har blitt sjett av ainner Trøndera, så det einaste det e nå vits å gjør e å slapp av, eiller å kle sæ naken å gå på homsestrainna og dains te Y.M.C.A heile natta. Hver sin smak.

Legg igjen en kommentar

Filed under kåseri

Dongeribuksa

Dette kåseriet ble skrev til forestillingen “Trondheim 2010″ som Observatørene spilte på Dokkhuset før jul i 2010.

Æ kjøpe dongeribuksan min på Carlings på Mercursenteret. Æ føle mæ moderne når æ haindle på Carlings, og Stine-Marie, fra Paradise hotell,  sa for ei stuin sia i eit intervju i Dagbladet at det va der hu drømt om å jobb.

Æ prøve åokej følg med, å hold mæ oppdatert i klæsveien, men det e itj lett. Heldigvis får æ hjelp av Mercursenteret som har en ungdommelig profil med egen livsstilsblogg på sine hjemmesia. Der forteller de om aille de coole festene og hva man kan kjøp på sentre. Dæm har det utrolig praktisk nå ungdomman som kain hoild sæ oppdatert, te ei kvar tid. Det va annerledes før når vi mått veint på næste nummer av ungdomsmagasinan Topp, det svenske Okej eller Bravo for at vi koinn læs om ka som hadd skjedd på motefronten dæm siste ukene.

Bravo

Bravo va på Tysk, så vi forsto ingenting av det som sto der, men vi kløppt ut bildan av Madonna og Samantha Fox. Dæm hadd hølåtte dongeribuksa, sånn at man så halve rumpa, i tillegg skuill aill ha store høl på knærn.

Aill vi som PRZ-001464va ung-gutta på 80-tallet villa sjå ut som Morten Harket, så æ brukt aill sparepengan mine på å kjøp skinnreimer for å ha rundt håndleddet, i tillegg mått vi slit ut dongeribuksan vårres sjøl for å få høl. I dag betale ungdomman 1600 hundre krona fer å få ei dongeribuks me mytty høl.

Æ syns at buksan ska kost 500 krona, det va det dæm gjord før. Å hvis du kjøpt dæm på Binde fabrikkutsalg oppi Stod, så fekk du dæm te halv pris.

Men i nånn kultura e det respektløst å gå med hølåt bukse. Main fær itj te Afrika eiller heim te mora mi med høl på knærne. Da klippe hu eit firkanta høl og syr på lappe fra innsida, slik at hullet får ein fin og dekkende lapp. Det va vanskelig å sjå ut som Morten Harket heim hos mæ.

I tillegg så passa itj dongeribuksan. Mora mi hadd opplevd krigen og va opptatt av matauk, så det vart ætter kvart ailt fer mytty tå minstemainn. Det va før det va nåkkå som heitt Body Mass Index og vektklubben.no.  Æ hjalp te sjøl å. Æ ælska makaroni!  makaroni

Mora mi laga kjøttkak, med poteta, og så hadd vi makaroni i tillegg. Det va som om makaroni va ein grønnsak! Alltid hadde vi makaroni i tillegg. Men aill makaronien gjor at æ itj hadd dæm riktige proposisjonan te dongeribuksan. Æ va breiar, einn æ va lang. Mora mi klipt av buksan og sydd ein fin kaint nederst. Æ sleit, det va på 70-tallet det va inn med slængbuksa, itj midt på 80-tallet. Æ vart nødt te å putt buksa inn i sokkan.

Knut5

Æ hadd kvite tennissokka med røde og blå stripa, utta på buksan. Utrulig nok vart æ ein trendsætter. Plutselig gikk fleir gutta i klassen med sokkan utta på buksa.  Og ætter ei stuinn gikk aill guttan på skolen sånn som oss og te slutt heile by´n. Aill hadd vi tennissokka med røde og blå stripa utta på buksan.

Rætt som de e så begynne ungdom på med det igjen, og da lure æ på kæm som va fer gla i makaroni dein her gangen?  

Legg igjen en kommentar

Filed under kåseri

Trondheimsjazzen

Dette kåseriet ble skrev til forestillingen «Trondheim 2010» som Observatørene spilte på Dokkhuset før jul i 2010. Siden har den også blitt publisert i Jazznytt nr 03:2012.

No spælle dæm jazz i sola, på bæste tomta i by´n. I det samme huset som main spælle dein fineste klassiske musikken. Før spælt dæm jazz i kjelleran og på låfte. Og jazzmusikeran har blitt like sprekk og velkledd som bedriftslederan. Før hadd dæm langt hår, dæm drakk og røyka, og det som verre er. Da æ kom te Trondheim i 1992 vanka æ på jazzklubben i Lillesalen. Kjeller ´n på Olavshallen. Det gjor vi kvar helg vi som hadd langt hår, roinne brilla, skinnvæst  og som røkt pipe med Borcum Riff. Æ va me i jobbegjengen, så æ kom tidlig  – samtidig med musikeran. Det va musikera som John Pål Inderberg, Bjørn Alterhaug og Vigleik Storås. Dæm stæmt instrumentan og prøvd lyd, mens æ bar stola, heinta fram bardisken og drømt om å vårrå som dæm.

Men å vårrå me i arbeidsgjengen va itj så værst det heiller. Vi hadd gratis inngang, og det bæste va at etter konsertan va det jo itj nå vits i å sætt igjen et ølfat som det bærre va igjen en liten klunk i. Ryddinga gikk som ein leik. Og det siste som vart rydda va bardisken og vaktmesteren. Vaktmestera hate jazz. ”Det var et hælvete” sei trommeslager Kjell Johansen som begynte å spæll jazz i 1948. ”Dæm va etter dæ over ailt” sier Kjell. På dein tia mått main øv roint på skolan og Jazzmusikken vart kailt negermusikk. Det va Charlie Parker og Dizziy Gillespie som var dæm store, men det va itj så  enkelt dein gangen å hør på jazz, det va itj bærre å last dein ned på Mp3. Blaint dæm frælste va det Amerikanske jazzsendinger på Tysk radio mellom klokka tolv og ett på natta som va tingen. Plata og instrumenta mått main te Sverige for å kjøp.

I tillægg te å spæll konserta mått musikeran spæll te dains. På dein tia dainsa main te jazzmusikken.  Det va da main tjent pænga. Ein gang på 50-tallet tjent Kjell Johansen 1200,- kroner på ei romjul. Det var mye penger den gangen. På nyåret koinn Kjell  kjøp et helt nytt spisemøblement te kona, som plaster på såret etter at hun hadde vært heim alein med ungan fra julaften til 1. Nyttårsdag. Uten Samfundet hadd ikke Trondheim blitt noen jazzhovedstad. Bodega Band ble stiftet der i 1929 og Jazzklubben i Trondheim ble stiftet i 1950 i Knaussalen i samme huset.  På 50-tallet koinn man hør Trondheimsjazz på Hotell Cecil, på Bristol, og på Føniks. men etter at rocken kom i 1955 med Bill Haley´s «Rock around the clock”  mista jazzen  arbeiderklasseungdommen som no villa dains Rock. Jazzen vart intellektuell. Man skulle gjerne ha mørke solbriller, dress, pjatthatt og frakk med skrålommer. Det var plate-coveran til Chet Baker og ainner amerikanske stjerna som ført an. Velkledd var dæm før i tia å.

Da Bjørn Alterhaug kom te byen som lærerskolestudenten i 1966 var det jazzklubb på Astoria, men dein ailler viktigste plassen for aill som villa spæll jazz va Puben på Samfundet. På tirsdager var det jam, og etter stengetid fortsatt jammen på Musikerlåftet. Det var Låftet som va den tidas konservatorium

På 60 og 70 tallet va det å konserta på Kunstindustrimuseet. ”Jazz i museet”. Foran Hanna Ryggens bildeteppa  spælt blaint ainna Ben Webster, Joe Henderson og Dexter Gordon.  Etter vært ble Trubaduren et viktig sted for Trondheimsjazzen. Der gikk storbroren min på søndagan når han var innom byen. Det var et brunt sted med et blanda klientell, alkoholikere, sosialarbeidere, musikere og skuespillere i en salig blanding. Men jazzmusikken vart også tatt inn blaint fiffen, på Trøndelag teateret og der laga Bjørn Alterhaug, Tore Engstrøm, Per Husby og Carl Haakon Wasseland jazzmusikk tilPeer Gynt. Det va itj vanlig på dein tia at jazzmusikeran var tatt inn i varmen blaint teaterfiffen.

I 1979 starta Terje Bjørklund og Bjørn Alterhaug opp jazzlinja. Dein første jazzutdanningen i Norge. Det var langt fra enkelt å dra jazzen inn på konservatorie. Bjørklund og Alterhaug ble nødt til å ta ned lappan om at det va forbudt å spille pop og jazz på skolen sine instrument. Ein dag da  ein gammel ærverdig domorganist kom inn i et klasserom kor det lå en saksofon,  nektet han å undervis,  før saksofonen vart tatt ut av rommet.

Etter hvert fikk de også inn John Pål Inderberg som lærer på jazzlinja, ein cool fyr fra Steinkjer, som har bidrat sterkt te dein kvaliteten det e på jazzlinja i dag. I Namsos har Åge Aleksandersen fått ein egen statue, no e det på tide at John Pål får ein på Steinkjer. Da æ kom til byen på 90-tallet hørte vi jazz i Lillesal i Olavshallen, på Alex Jazzkafe, på Avantgarden, på Kjelleren og på Blue Garden. Ikke mye sollys på nånn av de plassene. Nå har jazzklubben flyttet til den flotteste beliggenheten i byen. Bort fra mørket og ut på Solsiden. Vi har fått vår egen jazzfestival eiller jazzfest som det heite her i byen, og  Trondheim jazzorkester er på statsbudsjettet. Jazzmusikeran kain bruke hel dagen til å spille, eller til å lage CDa, som bibliotekan kjøpe inn. Ingen træng længre å spæll dainsemusikk. Te å med jentan har begynt å spille jazz.

No e det crossover som gjeill. Det blir ikke ordentlig jazz før det høres ut som klassisk musikk og main har med fiolin og cello. Fin i klærn e dæm no å. Ingen har roinne brilla å skinnvest længer. Man kan like gjern skriv ein mote-anmeldelse som  musikkanmeldelse fra konsertan.  Jazzkonsertan har te og med begynt å start presis, til stor frustrasjon for alle oss som er vant til å komme ein time seinar einn annonsert.  Ingen røyke Borcum Riff længer. Det neste er vel at det bærre går an å kjøp gullerotsaft i baren.

Legg igjen en kommentar

Filed under Musikk