Tag Archives: Britania hotell

Kor vart det tå daman me hatt?


Svigerfar min drekk kakao i Palmen kvar lørdag. Hain meine at dæm
yngre generasjonan med dama hi svikta. No e det ingen me hatt
længer. Før hadd daman ailltid hatt. Kor har det blitt av
sositeten? Det e itj det samme live længer. Før va det faste folk
ved faste bord. Noe e det te å me mang lærlinga som servere ved
boran. Dæm huske itj fra forrige gang ka du bestilt, og main må
faktisk sei ka main ska ha, te min svigerfars forargels. Nånn fra
sositeten kain main jo sjå no å. Håkon Gullvåg, Håkon Bleken, men
itj samtidig.  Anne B. Ragde og andre kunstnera, men dama med
hatt e sjelden. Kunstneran hi alltid likt Palmen og Britannia.
Tidligar bodd  Wenche Foss, Alfred Maurstad,Per Aabel og ainna
teaterfolk der. Maestro’an som dirigert symfoniorkesteret bodd å på
Britania. No hi nettopp Britannia
hatt besøk av Jay-z og Beyonce. Verdens mest populære populær
artista. Kanskje hadd dæm tid til ein kakao i Palmen, sjøl om dæm
itj lågover? Men dæm hadd itj hatt, men hætt.

Palmenhaven med sin mauriske have har siden 17. mai
1918  vært byens storstue, med sin atmosfære av mykt bøyde
palmer, evig grøntgress og rislende springvann. Arkitekt Morten
Anker Bachke ble sent til Stockholm for å la seg inspirere av
vinterhaven på Gran Hotell Royal. Maken til betongsøyler som de i
Palmen hadde man knapt sett maken til. En blanding av ren upusset
betong og hugget betong.  Toppstykkene og den gjennomløpende
frise mellom dem er uvanlig vakkert formet med rik ornamentikk, noe
som neppe hadde latt seg gjennomføre uten hjelp fra steinhoggerne i
Domkirken. På grunn av lite dagslys, varme og tørr luft måtte
plenen i palmehaven spas opp og såes på nytt annenhver
måned
. Svigerfar min drekk kakao i Palmen kvar lørdag.
Det hi han gjort i 25 år, sjøl om kakaoen aldri smake heilt likt.
Nånn ganga e det for my sukker, melk, kakao, eiller deinn e for
kaill. Det er rart hainn hi hoildt ut, svigerfar. Men det e nok
ting som e vær for ein franskmann i Norge, einn kakaoen i Palmen.
Veit dåkker forresten at Palmen har deinn billigste kakaoen i byen?
45 krona for ei kainne med påfyll. Det hi allti vorre levende
musikk i Palmen. Det va der dæm beste musikeran spælt, fordi det
var der dæm fikk bæst betalt. Borgerskapet va gla i klassisk
musikk. Dæm første åran va det piano og strykeorkester. Etter kvart
koinn mainn ”dine and dance”. På kveill`n vart orkesteret forsterka
med trompet, saksofon og tromma. I 1960 kom Benito Nava til Palmen
med Ceccoli´s orkester. Gruppa med italienera i lyse dressa poserte
med sine instrumenta, glattbarbert med håret sirlig kjemma bakover.
Det som skoill vårrå eit tre måneders engasjement vart te mang år.
Benito spælt på Britannia fram til
hainn starta sin egen restaurant  i 1978. Etter at  hainn
pensjonert sæ sang Trondheims Pavarotti ut Remakjedens navn som om
det skulle vært ein lidenskapelig arie og servert posesuppa og
pizza til heile familien til under hundrelappen for Reitan. Ein
ainnan Benito. Benito Buoso, eller Benny som hainn
vart kailt, spælt piano i Palmen fra 1961 og pensjonerte sæ i
februar i 2009. Benny vart ein gang oppsagt i to daga , men da
forlangt daman på stambordet like innenfor døra å få Benny
tebake, og sånn vart det! Det
va taffelmusikk i palmen, itj dainns. Dainns gjor main i
speilsalen. Under oppussingen i 85 va det stor bekymring hos mang
at det skoill bli dainnsegulv i Palmehaven. Det vart ein
tverrpolitisk protest. Det vart skreve om oppussinga på lederplass
i Adressa og i Akersgata. Dagblad-journalist Arne Hestnes skreiv at ӌ innby til
dans i Palmehaven er jo som å åpne kafé i Nidarosdomen”. Kanskje va
Hestnes inne på noe der som kuinna blitt en løsning på
gudstjenestekrisa? Dein 22. juli 1949 spist mor og far min
bryllupsmiddagen sin i Palmen.  Det e over
60 år sida no. Mamma huske at hu lytta te musikken, men far min va
itj så gla i å dainns. Dæm spist kylling. Det gjord mainn itj 
så oft nåbryllupsbilde Tove
og Oddr mainn kom fra Steinkjer.
Atpåte va det med franske poteta. Eiller pommes chips som det heitt
så fint deinn gangen.  Bægge spist kylling, i tillægg hadd dæm
ein pils og ein export, og to kaffe. Det vart te sammen 26 krona og
80 øre. Dæm hadd tatt toget te Trondheim for å gifte seg hos
dommerfullmektig Kåre Hellem. Dæm syntes det va stas å vårrrå i
Palmen. Det var nå ainna ein Kaffistova på Steinkjer. Dæm var 21 og
27 år. Far i brun dress. Mor hadd petitaruta drakt og stor kvit
hatt. Te å me daman fra Steinkjer haidd hatt på deinn
tia!
Dette
kåseriet ble skrevet til
forestillingen “Trondheim 2009″ med Observatørene 

Legg igjen en kommentar

Filed under kåseri